Presentasjon av masterstudie: Gravid på flukt

Ragnhild Brautaseth og Karen Rode Grorud har skrevet masterstudie om gravide på flukt. De hadde begge jobbet over syv år som sykepleiere og var midt i et hektisk småbarnsliv da de møttes på Høyskolen i Oslo og Akerhus på jordmorutdanningen. Med erfaring fra hjerteovervåkning og skadelegevakt var jordmorrollen ny. Men selv om de hadde mindre erfaring fra kvinnehelse, graviditet og fødsel, var interessen og engasjementet for dette faget desto større for de begge.

Ragnhild Brautaseth og Karen Rode Grorud forteller om hvordan de landet på temaet gravide på flukt:
Da vi skulle bestemme oss for tema til masteroppgaven sto verden, våren 2016, midt i en flyktningkrise. Og under arbeidet med oppgaven har flyktningkrisen bare økt og tema er, om mulig, enda mer aktuelt i dag enn det det var våren 2016. Med et økende antall flyktninger er det likevel kun bare et fåtall som ender opp her i Norge. Likevel møtte vi begge gravide og fødende på flukt i våre praksisperioder. Tema for oppgaven kom frem gjennom et ønske om å belyse jordmors rolle i en større sammenheng, både nasjonalt og globalt.  Men også et ønske om å forstå disse kvinnene vi møtte i praksis bedre. Vi så raskt at det finnes lite forskning på gravide kvinner på flukt og deres opplevelser.  Det er viktig for oss, i jobben som jordmødre, å vite noe om hva disse kvinnene har opplevd.

Vi ønsket også å gi disse kvinnene en stemme ut i samfunnet og en mulighet til å fortelle sin historie. Vi har alle sett reportasjene fra overfylte flyktningleire og båter, ødelagte redningsvester i vannkanten og desperate mennesker; mødre, fedre, barn, eldre og gravide på jakt etter en fremtid. Nå fikk vi muligheten til å gå dypere inn i et tema som vi begge var svært engasjert i og som det finnes svært lite materiale om – gravide kvinner på flukt.

Problemstillingen vår ble:

Hvilke opplevelser og erfaringer har kvinner i asylmottak fra å være gravide på flukt?

 For å besvare denne problemstillingen valgte vi en kvalitativ forskningsmetode med et induktivt design og en narrativ tilnærming. Vi klarte etter mye jobb å få rekruttert fem kvinner som vi intervjuet. Med dette materiale gjorde vi en narrativ analyse for å beholde helheten i historiene vi fikk fortalt. Vi brukte materiale til å skape et hovednarrativ – «Jeg er Haya» basert på alle de fem kvinnenes fortellinger. Utfra dette hovednarrativet satt vi igjen med fem hovedfunn: Behovet for å beskytte sine barn og behovet for beskyttelse, synlig eller ikke synlig gravid, møte med helsevesenet; tilfeldig og uorganisert og savnet av familien og hjemlandet.

Her kan du lese studien: 

12.15-15.30 12. september 2018

Dronning Eufemias gate 16, Barcode

12.00 20. september - 12.00 23. september 2018

Quality Hotell Fredrikstad

17.00 24. september - 16.00 25. september 2018

Quality Hotel Grand Royal Narvik

9.00 17. oktober - 17.00 21. oktober 2018

Bad Wildbad, Germany

8.00 29. april 2019 - 18.00 1. august 2018

University of Iceland, Reykjavík, School of Health Sciences

Ledige stillinger

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.