Jordmorutdanningen var den første formelle utdanning for kvinner i Norge.

Fra hjelpekone til læredatter

De eldste norske lovene inneholdt bestemmelser om at kvinner skulle være til stede ved enhver kones sengeferd, det var til og med straffbart å forlate en medsøster i barnsnød. I Borgartingsloven het det at hjelpekonen ikke måtte forlate konen før barnet var lagt til mors bryst. Hjelpekonesystemet vokste frem av de erfaringene kvinner hadde gjort gjennom generasjoner med egne og andres fødsler.

1539

I følge Kirkeordinansen fra 1539 fikk prestene ansvar for å undervise hjelpekonene, men den første lovbestemmelse om en slags opplæring av jordmødre kom først i Christian V`s Norske Lov av 1687, der det heter;
«Præstene skulde undervise Jordemodere, hvorledis de sig skulde forholde baade med arsequinderne og Fosteret».

1688

I Kirkeritualet av 1688 er det gitt detaljerte bestemmelser om den opplæring som prestene skulle gi. Jordmødre ble formant å føre et gudfryktig liv, og følgende ble lagt dem p sinne:
«Det ikke er et Menneskets gjerning alene, men allermest Guds Gjerning, som uddrager Børnene af Moders liv».
Oppsto det problemer skulle jordmor hjelpe seg med bønn og kristelige midler. Det var først og fremst nøddåp de fikk opplæring i. Sto ikke livet til å redde måtte ikke sjelen gå tapt.

Etter hvert gikk kunnskapskontrollen fra kirken til staten, og i Forordning om Medicis og Apotekere fra 1672 fikk legene plikt til å undervise og eksaminere jordmødre. Dette var det første statlige initiativ innenfor fødselsomsorgen i Danmark-Norge, men gjaldt først og fremst i byene.

1761

Den første organiserte opplæring av jordmødre foregikk hos amtsleger og varte ca tre måneder. I København ble det opprettet fødselsstiftelse med jordmorskole i 1761, og der varte den profesjonelle jordmorutdanningen i seks måneder, «så at den heele Widenskab Theoretisk og Praktisk bliver lært på engang». I 1766 ble de første norske jordmødre sendt til Danmark for å få opplæring i jordmorkunsten, og frem til 1814 var det utdannet 65 jordmødre i Danmark.

1815

I 1815 ble det besluttet å starte jordmorundervisning i Norge. Danskfødte dr. Magnus Andreas Thulstrup, prof. i kirurgi og fødselsvitenskap ved Universitetet i Kristiania, sto for den første undervisningen, og i 1818 fikk Norge egen jordmorutdanning ved fødselsstiftelsen i Kristiania.

1900 og frem til idag

Flere ganger i løpet av 1900-tallet ble det ytret misnøye med jordmorutdanningen, både fra leger og jordmødre. Det ble påpekt at utdanningen i Kristiania sto langt tilbake i forhold til våre naboland med toårig utdanning, og opptakskrav var stadig gjenstand for debatt. Det ble fremmet forslag om middelskole som minstekrav for opptak, men som tidligere ble det fremhevet at så strenge opptakskrav ville hindre rekruttering av kvinner fra utkantstrøk. Krav om toårig jordmorskole og bedre forkunnskaper ble besluttet på flere landsmøter, og i en innstilling fra 1920 ble det sagt at jordmødre burde ha medisinsk utdannelse eller i alle fall en høgskole av minst tre års varighet med artium som grunnlag.
1939
I 1939 ga «Helsedirektøren og Sosialdepartementet sin beste anbefaling til å få oppnevnt en jordmorundervisningskomité som skulle komme med fremlegg om lengre læretid for jordmødre». I 1946 ble det lagt fram forslag til to utdanningsmodeller:

- To års sykepleierutdanning pluss halvannet års jordmorutdanning
- Ett år spedbarns- og barselpleie pluss to års jordmorutdanning

1952
Departementet gikk inn for alternativ 1, men i 1948 kom innstillingen om at opptakskravet til jordmorskolene skulle være sykepleieutdanning fra offentlig godkjent sykepleieskole. Fra 1952 har sykepleieutdanning vært vilkår for opptak til jordmorutdanning. Denne endringen gikk ikke upåaktet hen.

«Den Norske Jordmorforening har i alle år, siden den ble stiftet, krevet bedre og lengre jordmorutdannelse. Da en fikk jordmorlovkomiteen av 1946, håpet en å få dette gamle ønsket oppfylt, men dessverre ble ikke selve jordmorskolen forlenget. En skulle vel ha rett til å mene at jordmødre hadde den største erfaring på dette området når de i alle år har bedt om lengre læretid i fødselshjelp. Det er derfor med den største forbauselse at en i 1957 erfarer at Norsk Sykepleieforbund har stiftet en jordmorgruppe innen sitt eget forbund som krever at jordmorutdannelsen «skal hvile på tre års sykepleieskole», mens de ikke med et ord nevner at jordmorskolen bør forlenges».

1965
Læretidens forlengelse har vært gjenstand for debatt både før og etter at det ble krav om sykepleieutdanning for opptak. For at jordmor skulle få mulighet til å tilegne seg den praktiske erfaring som er nødvendig for å kunne utøve selvstendig jordmorvirksomhet, ble det innført et praksisår i tillegg til jordmorskolens teoretiske pensum. Dette ble vedtatt i Midlertidige vilkår for jordmødre av 15. mars 1965.

1977 og senere år.
I 1977 ble det gjort vedtak om at jordmorskoler, sammen med andre helsefagskoler, skulle innpasses i det regionale høgskolesystemet. Jordmorutdanningen i Oslo ble lagt til Høgskolen i Akershus og jordmorutdanningen i Bergen til Høgskolen i Bergen. Fram til 1987, da det ble opprettet jordmorutdanning ved Høgskolen i Tromsø, hadde Norge to jordmorutdanninger. Nå er det fem. Høgskolen i Vestfold fikk deltidsutdanning for jordmøde i 2004, og i 2006 ble det opprettet utdanning ved Høgskolen i Sør- Trøndelag.
Bekymringer over kvaliteten i jordmorutdanningen har medført at ulike utdanningsmodeller er blitt vurdert, blant annet ble det gjennomført et prøveprosjekt med halvannet års utdanning, uten turnustjeneste, i Bergen. Konklusjonen var at studentene manglet praktisk erfaring, og det ble senere utarbeidet ny Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning, fastsatt 16. februar 2004. Denne erstatter Forskrift om utdanning av jordmødre av 17. november 1980. Utdanningen er nå toårig på heltid, og turnusåret er lagt inn i studietiden. Jordmorutdanningen i Norge reguleres av Lov om Universiteter og Høgskoler, samt EØS-avtalens Rådsdirektiv. Her angis minstekrav til innhold i jordmorutdanningen og hvilke minimumsrammer som gjelder for jordmorutdanninger innen EØS.

I Norge ble utdanningssystemet endret med implementeringen av «Bolognaprosessen», som innebærer harmonisering av utdanninger i Europa. Det er innført et gradssystem som deler høgere utdanning i Bachelorgrad, Mastergrad og PhD. For jordmorutdanning som allerede er toårig, er det spesielle utfordringer knyttet til innpassing i gradssystemet med bachelor på tre år og mastergrad på to år. Mastergrad skal medføre kompetanseheving, og det innebærer at det må legges noe til eksisterende utdanning.

Kilde:
"Jordmorutdanning – den første formelle utdanning for kvinner i Norge"
Tidsskrift for jordmødre nr. 6 2008.