Jordmorforeningen har sett nærmere på disse og merket oss noen vesentlige endringer. Den nye retningslinjen er en revisjon og samling av tre tidligere normerende produkter:

• Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen (2020)
• Retningslinje for hjemmefødsel (2012)
• Nasjonal faglig anbefaling om svangerskap passert termin (anbefaling i svangerskapsretningslinjen 2018)

Kort oppsummert er dette det som er nytt i retningslinjen:

• Rutiner for bemanning av jordmødre i fødeinstitusjoner
• Anbefaling om pasientinformasjon og –medvirkning når fødselshjelpen haster
• Forslag til organisering av hjemmefødsel i offentlig regi
• Igangsettelse av svangerskap som har passert termin – tidspunkt for første kontroll fremskyndes til tidsrommet 4-7 dager etter termin
• Noen endringer av seleksjonskriteriene ved fødeinstitusjonsnivåene

Vi stiller oss særlig undrende til de nye seleksjonskriteriene som omhandler alder. Nå blir lavrisikofødende definert som kvinner i alderen 20-37 år. Dette vil innskrenke kvinners mulighet til å føde hjemme og ved jordmorstyrte fødestuer.

For eksempel gir dagens seleksjonskriterier i Helse Nord, som har de fleste frittstående fødestuene i Norge, friske flergangsfødende uansett alder muligheten til å føde ved de fem fødestuene i landsdelen.

De nye retningslinjene innskrenker kvinnenes valgmulighet og kan gjøre det vanskelig for fødestuene og opprettholde sine fødselstall.

Kunnskapsgrunnlaget for å sette denne aldersbegrensningen er svakt, og selv om retningslinjen peker på at studier viser en øking i risikofaktorer hos kvinner mellom 35-40 år, er det ingen evidens for en tydelig aldersgrense. Derfor er 37 år valgt, basert på et gjennomsnitt inntil ny kunnskap er dokumentert.

Det gis rom for individuelle forhold i tillegg til seleksjonskriteriene, og på side 7 i kapittel 1 står det:

"Helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient og ta hensyn til individuelle behov, jf. helsepersonelloven § 4. En slik helhetsvurdering kan innebære at det er behov som kommer i tillegg til seleksjonskriteriene, og som kan medføre justering av fødeinstitusjonsnivå for den enkelte gravide. Fødetilbud på et annet fødeinstitusjonsnivå enn de anbefalte seleksjonskriterier må være medisinsk forsvarlig.

Retningslinjen skal være et hjelpemiddel ved avveiningene tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. Dersom helsepersonell eller institusjoner velger å fravike retningslinjen, skal dette dokumenteres og begrunnes, jf. pasientjournalforskriften § 6 bokstav g (lovdata.no)"

Det har også kommet frem at Helse- og omsorgsdepartementet trakk oppdraget om å få på plass en bemanningsnorm kun tre dager før publisering av retningslinjen. Det nye forslaget med rutiner for bemanning av jordmødre er vagt og omtaler heller ikke barselavdelingene.

Her hadde vi sett at høringsutkastet hadde blitt videreført og en bemanningsnorm hadde kommet på plass. Vi er særlig bekymret for barselomsorgen, hvor det trengs en tydelig avklaring med tanke på kompetanse. Jordmødre og barsel- og barnepleier har den rette og nødvendige kompetansen for å ivareta barselkvinner og de nyfødte. Vi vil uansett følge innarbeidelsen av de nye rutinene nøye. Skal vi sikre en jordmorfaglig forsvarlig tjeneste i føde og barselavdelinger, må bemanningen økes. 

Det har heller ikke kommet endringer når det gjelder følgetjeneste. Vi spilte inn høringssvaret til retningslinjen burde justeres fra 1,5 timer til 1 time. Ny forskning fra både Sverige og Norge antyder at risikoen for uventede fødsler utenfor institusjon øker allerede ved 30-60 minutters reisevei og en økning i uønskede hendelser som perinatal død, eklampsi og HELLP-utvikling ved reiseveier på over én time.

Vi er positive til at det anbefales en evaluering av hvordan følgetjenesten fungerer, da vi ser at det er forbedringspotensial i eksisterende tjeneste. Det er nødvendig å evaluere om dagens grense tar tilstrekkelig hensyn til mor og barns velferd og sikkerhet, eller kun fokuserer på kostnader ved beredskap.

Dnj mener tilbud om hjemmefødsel bør være en del av det offentlige tilbudet og dette spilte vi også inn i vårt høringssvar. Vi registrerer at de har landet på at hjemmefødsel er noe helseforetakene kan tilby.

Det er en svakere anbefaling, men i alle fall et skritt i riktig retning. Vi håper helseforetakene nå vil opprette et hjemmefødselstilbud og se på ulike modeller for jordmorfaglig kontinuitet. Dette er noe kvinner vil ha og vi tror også det kan være med på å rekruttere jordmødre til helseforetakene. 

Her finner dere de nye retningslinjene: Fødselsomsorgen - Helsedirektoratet