Kvinner lider fordi kvinnehelse ikke prioriteres høyt nok, var oppsummeringen da Kvinnehelseutvalget fremla sin rapport i fjor vår. For Den norske jordmorforening er ikke dette overraskende funn.

De fleste kjenner jordmødre som del av akuttberedskapen som sørger for liv og helse på sykehuset – både for den fødende og for den nyfødte. Jordmødre har god erfaring med å jobbe forebyggende og mange har også bred kompetanse innen psykisk helse. De følger gravide kvinner over tid, møter nybakte familier og spiller en viktig rolle i arbeidet med å avdekke vold og familiære utfordringer.

En graviditet beskytter ikke mot vold. Derfor er svangerskapet er en særlig relevant tid for å avdekke vold og overgrep, da den gravide er i regelmessig kontakt med helsevesenet. Perioden beskrives som «a window of opportunity for change».

Jordmødre skal rutinemessig spørre alle gravide om voldserfaringer og henvise videre ved behov. For en voldsutsatt kvinne kan det være første gangen hun får dette spørsmålet fra noen som vil hjelpe.

Jordmorforeningen er en svært kvinnerik fagforening med over 99% kvinnelige medlemmer. Som fagforening bruker vi vår makt til å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet og i møte med helsevesenet, som igjen bringer oss nærmere et likestilt samfunn.

Vold mot kvinner er et folkehelseproblem

Året 2024 startet med en rekke grusomme kvinnedrap. I Elverum ble en kvinne ble drept etter at en mann brøt besøksforbudet mot henne 10 ganger på 9 måneder. Hun fryktet for sitt liv og hadde bedt om voldsalarm, men fikk avslag fra politiet. Dessverre er ikke hennes historie unik.

Siden år 2000 har 186 kvinner blitt drept av en nåværende eller tidligere partner, viser en oversikt fra VG. De aller fleste gangene er partnerdrap varslet på forhånd. Hele 7 av 10 kvinner har vært i kontakt med hjelpeapparatet etter å ha opplevd trusler eller vold, og studier viser at kvinner i større grad enn menn frykter å bli skadet eller drept. De har bedt om hjelp, men som samfunn har vi likevel ikke klart å beskytte dem.

Vi har sviktet. Rettssikkerhetens prinsipper har sviktet, det forebyggende arbeidet har sviktet og nullvisjonen vår om voldsovergrep har sviktet.

På tvers av det politiske spekteret er partiene enige om at noe må gjøres med utviklingen, men tiltakene lar vente på seg.

Utenfor Grønland politistasjon i Oslo, og i flere andre byer, har voldsutsatte kvinner tatt saken i egne hender og samlet seg til jevnlige demonstrasjoner. De akter ikke å gi seg før stemmene deres tas på alvor, og kvinner får den rettssikkerheten som de faktisk har krav på.

Endring må skje nå

Voldsutsatte mødre og gravide står i en særlig sårbar situasjon. Frykten for at en voldelig partner skal utsette barna for vold, eller tanken på å bli stående alene med en belastning som er for tung å bære, kan bidra til at kvinner ikke tør å bryte ut av forholdet.

For mange kan det også handle om økonomisk kontroll, barnefordeling, samvær og et uforutsigbart foreldresamarbeid.

Skadene kan vare i generasjoner, og koster både den enkelte og samfunnet vårt dyrt. Vi vet at voldseksponering i fosterlivet påvirker barnets hjerneutvikling, påvirker psykisk og fysisk helse senere i livet, og at barn som utsettes for vold har forhøyet risiko for å selv bli utsatt for eller utøve vold som voksne. Tidlig hjelp til utsatte familier er det viktigste forebyggende tiltaket når det gjelder fremtidige helseproblemer og voldsutsatthet.

Voldsspiralen kan brytes, men det krever en tverrfaglig innsats og politisk vilje.

Brett opp ermene!

Å styrke jordmortjenesten er et nødvendig tiltak for å styrke kvinnehelsen. Nok jordmorressurser er ikke bare avgjørende for å sikre forsvarlig drift på landets fødeavdelinger – det bidrar også til å sikre god oppfølging av kvinners psykososiale helse, og til å forebygge og avdekke vold og overgrep.

Vi vet for eksempel at nok tid og ressurser i svangerskapsomsorgen er viktig for å kunne jobbe med forebygging og avdekking av voldsovergrep hos gravide. Vi er svært kritiske til at liggetiden på sykehus etter fødsel blir stadig kortere, fordi det hindrer at sårbare kvinner får den nødvendige omsorgen som de trenger.

Kvinnehelseutvalget påpekte at det gjennomgående problemet i norsk helsevesen er at kvinnehelse har for lav status. Det er behov for en revolusjon på feltet, for kvinner er ikke en minoritet.

Vi utgjør halvparten av befolkningen, og det skulle bare mangle at helsetjenestene er tilgjengelige og tilpasset våre behov. Det trenger heller ikke å være en naturlov at hjemmet er det farligste stedet for en kvinne å oppholde seg, men det krever at vi alle løfter blikket og bretter opp ermene i kampen mot vold i nære relasjoner.

Likestilling er verdt å kjempe for, og vi gir oss ikke før vi har oppnådd full likestilling for alle.

Gratulerer med dagen, alle kvinner – og god kampdag!