Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) undersøker alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold for å bedre sikkerheten til pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten. Tirsdag 15. juni publiseres rapporten: "Undersøkelse etter drukningstragedien i Tromsø- Hva kan vi lære om integrering og flyktninghelse?".

Rapporten tar utgangspunkt i en tragedie i Tromsø der en kvinne fra Sør-Sudan og to av døtrene hennes døde av drukning. Ukom har valgt denne alvorlige hendelsen som et utgangspunkt for å undersøke bakenforliggende årsaker til at nyankomne flyktninger kan oppleve store belastninger og et ekstremt psykisk stress. Undersøkelsen søker å gi svar på hvorfor vi ikke alltid klarer å fange opp dem som trenger hjelp.

Flyktninger er i en særskilt sårbar situasjon. Rapporten identifiserer flyktninger som har fått opphold i Norge med familiegjenforening som en spesielt sårbar gruppe. Spesielt er det en risiko for at tjenestetilbudet ikke er tilpasset de kvinner som får opphold i Norge med familiegjenforening. Undersøkelsen viser at det er en risiko for at nyankomne flyktninger med særlige psykososiale belastninger og behov for helsehjelp, ikke fanges opp.  Rapporten belyser forhold som kan ha betydning for om helse- og omsorgstjenestene kommer i posisjon til å forebygge og hjelpe.

Jordmor er viktig

Ukoms vurdering er at en jordmor eller en annen tjenesteyter med en fleksibel forståelse av sin rolle og funksjon, kan utgjøre en viktig støtte for kvinner som nylig er kommet til landet.

Jordmødre kan oppleve at kvinnene snakker fortrolig med dem. De kan for eksempel fortelle om lengsel tilbake til hjemlandet og at de savner søstre og mor. Jordmortjenesten kan derfor få bedre innblikk i disse kvinnenes situasjon enn andre tjenester.

Mangelfull gjensidig kulturforståelse og språkbarrierer vanskeliggjør møtet mellom tjenesteyteren og den nyankomne flyktningen som kan ha behov for hjelp. Som et eksempel kan vi her vise til Eline Skirnisdottir Viks forskning. Hun har sett nærmere på hvordan migrasjonsrelaterte forhold har betydning for dødfødsler. Vik har vist at det er økt risiko for komplikasjoner og dødfødsler blant minoritetskvinner. Det er dokumentert at det i 47 prosent av dødfødslene har vært mangelfull kommunikasjon mellom den fødende og helsepersonell. Videre har Vik vært oppmerksom på at det for jordmor er utfordrende å ta opp en god sykehistorie i møte med kvinner som ikke kan norsk og som ikke kjenner helsevesenet så godt. Det gjør det vanskelig å ta gode avgjørelser. Ukoms vuderering er derfor at det er en risiko for at flyktninger ikke søker hjelp fordi de ikke har tillit til og forståelse for tjenestene.

Du kan lese hele rapporten her:

Rapport 3-2021 Undersøkelse etter drukningstragedien i Tromsø_0621