Forrige uke ble regjeringens kvinnehelsestrategi lagt frem, og allerede da ble det varslet mer midler i neste års statsbudsjett til satsing på kvinnehelse. Strategien har fått kritikk for at den inneholder få konkrete tiltak og lite nytt, og det samme ser vi i statsbudsjettet.

I tillegg de årlige bevilgningene til helse- og omsorgstjenesten, forslår regjeringen 13 millioner kroner ekstra til tiltak for å følge opp kvinnehelsestrategien. Her finner vi 2,4 millioner til styrking av flerkulturell doula-ordningen, ekstra midler til Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning for å styrke forskningen på gravide minoritetskvinners helse, samt noe økte midler til Amathea og Ammehjelpen. Det er gledelig.

Samtidig savner vi en større satsning på jordmortjenestene, slik at vi kan nå målene beskrevet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan om et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom hele svangerskaps-, fødsel- og barseltiden.

Vi registrerer en økning rettet mot den kommunale jordmortjenesten, fra 90 000 000 i 2024 til 105 000 000 i 2025. Det er bra, men spørsmålet er om dette er tilstrekkelig for å kunne utføre en jordmorfaglig forsvarlig tjeneste som imøtekommer kvinnenes behov og kommunenes lovpålagte krav til omsorgen.

Når det gjelder arbeidsliv i statsbudsjettet, så spår regjerningen en lønnsvekst på 4.5 prosent neste år. Når det samtidig anslås en prisvekst på 3 prosent, kan det ser ut som vi får en reallønnsvekst.

Maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økes til 8250 kroner i det foreslåtte budsjettet, så i 2025 kan du trekke fra hele beløpet du betaler i kontingent til Dnj i din skattepliktige inntekt.

Vi ser frem til å se nøyere på statsbudsjettet og delta på muntlig høring senere i oktober.