Denne artikkelen er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre 9/2020. Denne sommeren publiseres artikler fra Tidsskrift for jordmødre digitalt til glede for nye lesere.

Tekst: Jeanette Venås Engebretsen og Janne Iversen, jordmødre og sexologiske rådgivere, Foto: Eddy Grønset

Bildetekst:

Jordmødre bør øve oss i samtaler omkring seksuell helse slik at det oppfattes som naturlig for både kvinnen og hennes partner å snakke med oss om forhold som vedrører seksualitet under og etter et svangerskap, sier jordmødrene og sexologiske rådgivere Jeanette Venås Engebretsen og Janne Iversen.

Vi er seksuelle vesener fra vi fødes til vi dør, noen vil også hevde at vi er seksuelle mens vi ligger i vår mors mage. I deler av livet vil vi være mer seksuelle og ha større fokus på seksualitet enn andre. Naturlig utvikling gjennom livet, reproduksjon og sykdom samt sosial status vil kontinuerlig påvirke seksualiteten. I «Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022)», kaller Bent Høie seksualiteten for en kraft. Kraften du kjenner bruse spesielt kraftig i tenårene og når du er inderlig forelsket. Vi kan beskrive seksuell helse som «fysisk, mental og sosial velvære relatert til seksualitet». God seksuell helse er med på å gi oss trivsel og holde oss friske, den er også en beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter. Dersom man har positive holdninger og følelser knyttet til egen kropp og seksualitet bidrar det til en tryggere seksuell identitet og sunnere handlingsmønstre.  Motsatt gjør dårlig seksuell helse oss mer utsatt for mistrivsel og sykdom, det kan gi oss et negativt selvbilde og bidra til at vi tar dårligere valg for oss selv. Generelt vil helsetilstand og seksualitet være i kontinuerlig vekselvirkning og påvirke hverandre i positiv eller negativ retning.

I «Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022)», ønsker regjeringen å bidra til et åpent og inkluderende samfunn der mangfold anerkjennes. Tabuer, skam, fordommer og stigmatisering skal på den andre siden motvirkes. Målet er:

• Å sikre mennesker i alle aldre god kunnskap og nødvendig kompetanse til å ivareta egen seksuell helse.
• Fortsatt reduksjon i antall uønskede svangerskap og aborter.
• Reduksjon i smitte av seksuelt overførbare infeksjoner, inkludert HIV.
• Sikre kunnskap om og ivaretakelse av seksuell helse i helse- og omsorgstjenesten.
• Sikre at helsepersonell respekterer og forstår brukere og pasienters seksuelle behov.

Viktig kontakt med unge mennesker

Jordmødre møter mennesker på ulike arenaer. Tradisjonelt har det vært i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid, og i de senere årene også i ungdomsårene. På den måten driver jordmor ikke lenger utelukkende med kvinnehelse. Tore Holte Follestad hadde et viktig poeng under webinaret Jordmorforeningen arrangerte i samarbeid med Sex og samfunn 13. november i år. Han understreket at jordmødre kommer i kontakt med unge mennesker som ellers ikke er i kontakt med helsetjenesten. Jordmødre har dermed en unik mulighet til å påvirke både kvinner og menns levevaner. Det være seg temaer som ernæring, fysisk aktivitet, psykisk- eller seksuell helse. Den muligheten må vi benytte til det beste!

Mange som jobber innen helsevesenet finner det vanskelig å tematisere seksuell helse, det gjelder også jordmødre. Det er viktig å huske at dersom du som jordmor syntes det er flaut å snakke om seksualitet, vil det oppleves enda mer ubehagelig for kvinnen, partner eller ungdommen å ta opp temaet. Flere studier har også vist at dersom helsepersonell ikke tar opp seksualitet som tema er det svært sjelden at pasienten tar det opp. Vi bør derfor øve oss i samtaler omkring seksuell helse.

Plissit-modellen

Plissit-modellen er en metode for å snakke om seksualitet og seksuelle problemstillinger. Modellen ble først utviklet av den amerikanske psykologen Jack Annon i 1978, og senere modifisert av professorer i sexologi ved Universitetet i Agder Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad. Metoden beskriver ulike alvorlighetsgrader av seksuelle problemstillinger og på hvilke nivåer man kan løse problemene. Målet er å løse problemene på lavest mulig nivå.   

Nivå 1: Permission/tillatelse. Pasienten inviteres til å ta opp temaer knyttet til seksualitet og seksuelle problemstillinger. Pasienten føler seg trygg og har tillit til at det er greit å ta opp temaet. Det vil ofte være spørsmål av en enkel karakter som raskt vil kunne besvares av jordmor. Permission kan gis ved verbal invitasjon, men det kan også vises på mer subtile måter som at man bevisst har brosjyrer, bøker om seksualitet liggende på venterom og kontor. Man kan ha regnbueflagg og transflagg strategisk plassert osv.

Nivå 2: Limited information/begrenset informasjon. På dette nivået får pasienten begrenset informasjon rundt et spesielt problem. Det kan være spørsmål om hva som er normalt, for eksempel penisstørrelse, nedsatt eller økt lyst i svangerskapet. Det er ikke behov for ekstra kompetanse for å svare på spørsmål på dette nivået, og en jordmor vil i stor grad kunne besvare spørsmålene.

Nivå 3: Spesific suggestions/konkrete råd. På dette nivået skal svarene begrunnes faglig, og det er et økt krav til kompetanse hos behandleren. Behandlingsforløpet har ofte varighet som går over tid, og det er viktig at egne erfaringer, forforståelse og holdninger ikke påvirker svarene som blir gitt. Eksempler på problemstillinger som man finner på dette nivået kan være reetablering av seksualiteten etter seksuelle overgrep eller traumatiske fødselsopplevelser. Det kan også være manglende orgasme etter fødsel.

Nivå 4: Intensiv therapy/intensiv terapi. På det øverste nivået i modellen behandles komplekse seksuelle problemstillingene som kjønnsidentitet, overgrepsproblematikk og bearbeiding av traumer etter seksuelle overgrep. Nivået krever spesialkompetanse, og det bør henvises til spesialist som gynekolog, urolog, psykolog eller spesialist i klinisk sexologi.

Når jordmor tar sin plass på ungdomshelsestasjonene rundt om i landet vårt, er ikke det for å presse ut andre yrkesgrupper. Jordmor har en annen faglig kunnskap enn både leger og helsesykepleiere, og et tverrfaglig samarbeid er til det beste for ungdom. Mange steder har jordmor allerede en naturlig plass på ungdomshelsestasjonene, og flere kommuner følger etter. Dette er gledelige nyheter både for oss jordmødre og for norsk ungdom.

Mange jordmødre vil argumentere for at det er alt for mye vi skal informere pasientene om i svangerskapsomsorgen eller postpartum- og utreisesamtale på barsel, om vi ikke også må snakke om sex. Det som er viktig å huske er at dersom jordmødre tar opp temaet seksualitet, er det stor sannsynlighet for at kvinnen og partner senere vil oppsøke jordmor for å få svar på sine spørsmål og utfordringer knyttet til seksualiteten. For eksempel vil det være viktig å fortelle kvinner og partner at det ikke finnes en seksukersregel! En kvinne som har født vil individuelt kjenne når hun er klar for samleie etter fødsel. For noen kvinner vil det være to uker, men for andre er det først etter ett år, begge variantene er helt normalt. Videre bør vi informere om at seksualitet er uendelig mye mer enn samleie og legge opp til en bevissthet om hvordan de nybakte foreldrene kan sikre nærhet og seksualitet i en periode der kvinnen ikke er klar for samleie. Denne enkle informasjonen kan forebygge problemer i parforholdet, kanskje også utroskap, og vi kan bidra til at barnet får foreldre som står sterkere sammen i foreldrerollen.

Vi utfordrer dere herved: La oss skape arena der alle i Norge vet at hos jordmor er det trygt å snakke om seksualitet, og snakk om seksualitet!