Tekst: Eline Skirnisdottir Vik. Først publisert i Tidsskrift for jordmødre 3/2022.

Alina forteller: Jeg kom for å presentere sammen med studentene mine, og for å bli bedre kjent med andre jordmødre og studenter i prosjektet vi er med i. Jeg ønsker å lære fra andre, og Litauen er et lite land. Vi har en jordmororganisasjon i Litauen, men den begrenser seg til lokal virksomhet. Vi har ingen faglige konferanser, eller, det prøver jeg å endre på. Drømmen min er å bygge en sterkere nasjonal jordmororganisasjon og vise jordmorstudentene min verden, slik at vi alle kan lære av hverandre. Det er utrolig viktig å inkludere studenter i arbeidet vårt, for at de skal ha best mulig utgangspunkt i yrket når de er ferdig utdannet. I forrige uke hadde jeg to jordmorstudenter med meg til Latvia, og neste uke reiser jeg med åtte jordmorstudenter til universitetet i London. Vi skal trene på simulering. I slutten av mai planlegger vi dessuten utveksling til Hellas med ti jordmorstudenter. Det er aldri de samme studentene som reiser, for vi er opptatt av å gi muligheter for utveksling til flest mulig. Ved studiestedet (Kaunas University of Applied Sciences) har vi tre kull med jordmorstudenter, og hvert kull har 21-27 studenter. Det er en direct entry utdanning. Det beste med denne konferansen er definitivt alle jordmødrene som er her og det internasjonale samarbeidet. Det er uvant for meg, og veldig motiverende. Her er vi samlet, alle forskjellige jordmødre, men vi har én ting felles: vi ønsker det beste for jordmorfaget. Kunnskapen og idéene som deles på en slik kongress er de frøene som i fremtiden skal spire og gi oss mulighet til å forbedre praksis. Spesielt godt likte jeg å høre på Hannakaisa Niela-Vilén som under en av hovedforelesningene (keynote speaker) den første dagen snakket om digitalisering innen jordmorfag. Det er utrolig alt som er mulig! Tenk om vi kan følge opp kompliserte svangerskap som pre-eklampsi på en slik måte at kvinnen kan fortsette å være hjemme. Det synes jeg var interessant.

Illustrasjonsbilde Helsinki

En verden i krig

Alina har også et annet viktig buskap som hun ønsker å formidle. Alina minner om at det er krig i verden, og at krigen i Ukraina er nær. Å snakke om krigen setter vår egen arbeidshverdag i perspektiv, og Alina fortsetter: Min beste venn og kusine bor i Ukraina. Da krigen brøt ut ventet hun sitt første barn. Hun var gravid i uke 31. Hun var på vei til apoteket da området hun befant seg i ble bombet av russerne. En benk kom flyvende og kusinen ble funnet bevisstløs. Dagen etter fødte hun en pike som dessverre var dødfødt. Da legene ga kusinen urnen med hennes dødfødte barn fikk hun beskjed om at beinene hennes var amputert etter bombeangrepet, og at legene hadde fjernet livmoren hennes på grunn av en større blødning i forbindelse med forløsningen. Kvinnens mann er ute i kamp, og kvinnen ligger derfor alene igjen på et sykehus i Ukraina uten familie rundt seg.

Det er hjerteskjærende. Men, det er også virkeligheten. Alina forteller at bestemoren hennes døde i et bombeangrep en av de første dagene av krigen i Ukraina. Huset hun bodde i et slettet med jorden. Videre forteller hun om bekymringer for kvinner og barn på flukt, om den sårbare situasjonen de befinner seg i, overgrep, mangel på prevensjon og vanskeligheter med å få abort. Abort er vanskelig å få gjennomført i krigsherjede Ukraina, men også i naboland som Polen der abort er nærmest ulovlig. Alina avrunder med følgende: The war was the point when I realized that our problems are not problems. They are obstacles possible to overcome. We can change. We just have to listen to each other, share knowledge and be patient. For midwifery, every minute, every day, we can change our thinking about women and pregnancy. We should all look into ourselves, and think: “what can we do for others?” I want to share all my knowledge with other midwives, and I am not afraid to cry in front of other midwives or my students, because this is the world and our lives in 2022.

Påminnelsen fra Alina ljomer som et ekko fra åpningstalen vi hørte fra leder av ICM, Franka Cadée under den nordiske kongressen. Hun minnet om at jordmødre står sammen, og at vi sammen tar avstand fra all krig – i Ukraina, Sudan, Syria, Iran, Irak, Afghanistan og alle steder. Cadée slo fast: jordmødre er for fred. Det var også slik DNJ valgte å markere den internasjonale jordmordagen den 5. mai 2022; jordmor i solidaritet med jordmødre og fødselsleger som kjemper for å bistå og redde mor og barn under ekstreme forhold. Penger som vi i tidligere år ville brukt på sjokolade eller kake til medlemmer ble i år sent til organisasjonen Redd Barna som arbeider med kvinner, gravide og barn på flukt.