Denne artikkelen er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre 1/2021. Denne sommeren publiseres artikler fra Tidsskrift for jordmødre digitalt til glede for nye lesere.

Tekst: Kjersti Juul, Foto: Eva Rose

For nøyaktig ett år siden solgte hun hjemmet. Pakket sekken og reiste ut i verden med kjæresten for å fotografere fødsler og intervjue folk som jobber med fødsler. Etter seks uker stengte alt ned som følge av pandemien. Drømmen er å gjenoppta prosjektet når det igjen er mulig. Å lage en dokumentar med tittelen «The doula and the dude explores birth around the world».

– Vi rakk å være noen steder før det stengte ned, som i England der vi lærte mer om Hypno-birth og fordelene med jordmorstyrte fødestuer, forteller Eva Rose som er doula ved siden av fotografvirksomheten.

Tanken er å lære av forskjellige kulturer, gjennom det visuelle. Som å se nærmere på hjemmefødslene i Nederland. Og hvorfor New Zealand har så gode statistikker. Å få være til stede ved en Maorifødsel, der de fortsatt holder på med masse gamle tradisjoner.

– Jeg føler at det medisinske har tatt litt overhånd. Det har blitt for mye snakk om alt man skal gjøre under en fødsel, i stedet for å ha tillit, ro og trygghet nok til at en fødselsprosess kan få gå sin gang, påpeker Eva Rose.

Fødselsfotografen: Ser fars betydning på fødestuen

«Only mothers push»

Hun har sett hvor ille en fødsel kan arte seg. Som da hun var med på fødsel i Etiopia der rutinen er å legge seg oppå magen til den fødende, for å presse babyen ut, såkalt «fundal pressure». Tilbakemeldingene hun fikk etter å ha vist bildene på Instagram, kom fra kvinner over hele verden som hadde opplevd det samme.

– Sammen med jordmor og sosialantropolog Indie Mc. Dowell jobber jeg nå med å få i stand en internasjonal kampanje vi har gitt navnet «Only mothers push», for å få den utdaterte metoden til å bli ulovlig, forteller Eva Rose.

Engasjementet hennes for fødsler kan spores langt tilbake. Syv år gammel fikk hun være med da lillesøsteren kom til verden hjemme i foreldrenes seng.

– Det satte dype spor. Og var absolutt ikke skremmende, bare veldig kult. Siden har jeg hatt et veldig naturlig forhold til fødsel, forteller Eva Rose, som kan se tilbake på en 23 år og 200 fødsler lang karriere som fødselsfotograf.

Bidrar til mestringsfølelsen

Hun er tredjegenerasjons fotograf i familien og vokste opp med å hjelpe til bak disken i fotobutikken så vel som på mørkerommet. Men å stå i Fosnavåg på Vestlandet og ta bilder av konfirmanter, var ikke det det hun hadde sett for seg. Da hun flyttet til Oslo var magasinet «Gravid» den første kunden. Hun skulle være med på en fødsel. En jobb ingen andre fotografer hadde lyst på. Året var i 1998. En tid da folk flest syntes fødsler var noe litt skummelt og ekkelt.

– Hva fascinerer deg mest med fødsler?

– Det er en «ut av deg selv-opplevelse.» Når jeg står på fødestua og fotograferer eller er doula, er jeg i ett med øyeblikket. Jeg kjenner så sterkt på alle følelsene og hormonene i rommet. Som om jeg blir rusa på livet. Samtidig føler jeg at jeg kan bidra med noe godt med bildene sine. I løpet av en fødsel skjer det så mye med kropp og sinn at det kan være vanskelig å huske i etterkant. Mange damer føler at de ikke var «flinke» og sterke nok, men når de får se bildene av seg selv, kommer stoltheten og vissheten om hvor råe de har vært. Det er fantastisk gøy å se det kicket de får, gleden og mestringsfølelsen. Det er den beste starten for det videre familielivet. Og jeg ser hvor mye bedre det går, enn hvis man opplever fødselstraume.

Fanger euforien

Mange menn føler seg ubrukelig på fødestua, og vet ikke hva godt de kan gjøre. Eva Rose passer på å fotografere pappaene, der de forsøker sitt beste.

– Noen damer tenker nok at mannen var mer til irritasjon enn til hjelp. Men når de får se bildene etterpå, oppdager de hvor stor innsats han faktisk har gjort.

– Ser du noen farer ved at det blir stadig med vanlig å ha med seg fødselstotograf, en slags «kommersialisering» av fødselen?

– Nei, jeg er mer stolt av at jeg har vært en døråpner til at folk skal få se nettopp disse øyeblikkene. Jeg var lenge så lei av redselen for hvordan en fødsel ser ut. I 2014 brukte jeg alle pensjonspengene mine på å lage en kjempestor fotoutstilling i galleriet på Oslo Rådhus. Først da fikk folk - og media - for alvor opp øynene for bildene mine. Ingen hadde trodd at de kunne være fine. Det var deilig å vise at en fødsel ikke trenger å være blod og smerte, men først og fremst en euforisk opplevelse. Det er nettopp denne euforien jeg forsøker å fange.

I 2014 satte Eva Rose opp en stor fotoutstilling i galleriet på Oslo Rådhus. Først da fikk folk – og media – for alvor opp øynene for bildene hennes.

Et brennende engasjement

Nærbilder av at hodet kroner, er noen av de kuleste bildene hun vet om. Noe mange tenker på som det mest skremmende å skulle se.

– Men ved å se bilder av det, blir det mer håndgripelig. Jeg har fått så mange tilbakemeldinger fra kvinner som forteller at det gjør dem mindre redde. I stedet blir de gira på å få mer kunnskap og få det til.

Eva Rose har et brennende engasjement for fødselsomsorg, og opplever at nettopp kunnskap kjennetegner parene som får en god fødselsopplevelse.

– Jeg har kontakt med mange av parene i etterkant, og har sett hvor store ringvirkninger en fødsel har. Hvor viktig det er at damene har følt seg trygge gjennom fødselen.

– Hva må man være obs på som fotograf under en fødsel?

– Du må ha sosiale antenner og vite din plass. Det er viktig å ikke ødelegge fødebobla. Jeg snakker kun hvis jeg får et spørsmål, og forsøker å ha med meg en rolig energi inn i rommet. Som regel står jeg bare helt inne i et hjørnet og observerer.

De store ringvirkningene

Hun får mange henvendelser fra damer som ønsker hjemmefødsel, men som sliter med å få tak i en jordmor.

– Dessverre fører det til at stadig flere velger å føde hjemme, uavhengig av om de har en jordmor eller ikke. Jeg har selv blitt spurt om å være med på uassisterte fødsler, forteller Eva Rose, som også er sterkt engasjert i å få en differensiert fødselsomsorg.

Nylig lagde hun organisasjonen «Din fødsel», en organisasjon som skal støtte friske gravide til å få bedre valgmuligheter og rettigheter.

– Jeg har fått med meg et fantastisk team. Tanken er å sammen stå på barrikadene for dette, og kanskje få litt gjennomslagskraft. Det er uforståelige at ikke politikere gir mer penger til fødselsomsorgen, når det får så store ringvirkninger. En dårlig fødselsopplevelse går ikke bare ut over kvinnen, men ungen, mannen, ja hele familien. Det er en ball som kan rulle i flere år og lage et helvete for altfor mange. Det er der kostnadene ligger.

Eva Rose har ikke barn selv, og kan nyte godt av fleksibiliteten det gir i hennes uforutsigbare jobbhverdag.

– Det er uten tvil mer praktisk, for det krever mye å konstant være i beredskap, smiler fødselsfotografen.