Ført publisert i Tidsskrift for jordmødre nr. 1/2022

I 2019 mistet ABC en hel jordmorstillingshjemmel, som førte til at de måtte redusere driften noe. Mens de hadde cirka 1 000 kvinner per år før 2019, ligger antallet nå på 700 til 750. Antall svangerskapskontroller som kan tilbys er også redusert. Mens de fleste tidligere kom på første kontroll i uke 24, kommer de nå i uke 32 og mister dermed to kontroller.

– Vi hadde planer om å kompensere for de manglende svangerskapskontrollene ved å ha omvisning og informasjon i grupper i uke 28. Da pandemien kom falt det ut, og er fortsatt ikke blitt satt i sving igjen grunnet vedvarende pandemi, forteller Elisabeth Grimsrud som er jordmor og fagjordmor ved ABC.

ABC er den eneste av de jordmordrevne enhetene i landet som tilbyr svangerskapskontroller.

– Det har mye å si for både rekruttering og kontinuitet og at de gravide føler tilhørighet til  enheten. Derfor er det synd at tilbudet nå er redusert, påpeker Grimsrud

Ønske om fleksible jordmødre

ABC fungerer også som avlaster for mottaket på Ullevål, for å unngå at kvinner der det forventes en normal fødsel, skal måtte reise til et annet sykehus fordi det er fullt.

– Vi har gitt flere avslag til kvinner enn før på grunn av innskrenkninger, ellers fungerer avdelingen som før. Vi befinner oss isolert fra de andre fødeavdelingene. Bekymringen vår i det nye sykehuset under OUS, er nettopp at det ikke er noe eget areal som er avsatt til ABC. Slik tegningene ser ut nå, blir det maks tre fødestuer som skal være såkalte ABC-rom. Det er vanskelig å se for seg hvordan dette skal driftes, når det ligger inne i den vanlige avdelingen og man ikke kan operere med eget personale. Når det er ønske om at jordmødrene skal kunne brukes fleksibelt, er det bare å glemme å ha en fungerende ABC-avdeling, konstaterer Grimsrud.

På de store fødeenhetene ser man en økende grad av medikalisering og teknologisering.

– Jordmødrene som jobber her blir kjempegode på dette, mens de som jobber på jordmordrevne enheter blir kjempegode på å holde ting normalt. Alle kan ikke være gode på alt. Det handler blant annet om interesser og syn på fødsel.

Skviset inn i fremtiden

Det nye sykehuset skal være i drift om cirka ti år. På OUS er det beregnet 5 000 fødsler på nye Rikshospitalet og 5 000 fødsler på nye Aker. Det totale antallet fødestuer på hvert av stedene er 11, noe som i utgangspunktet er snaut, i følge Grimsrud.

– Det sier seg selv at de såkalte ABC-stuene kommer til å gå inn i sluket med de andre fødestuene.

– Hvordan er stemningen blant de ansatte på ABC?

– Vi er en ganske voksen personalgruppe. Mange av oss kommer derfor ikke til å jobbe i det nye sykehuset og er sjeleglade for det. Vi er imidlertid bekymret for fremtiden og de yngre kollegaene våre. Det er synd at de blir skviset inn i noe de ikke har så lyst til, og mange ønsker ikke å fortsette hvis dagens planer står ved lag. Er man opptatt av å rekruttere jordmødre, er dette en dum måte å gjøre det på, sier Grimsrud.

Hun forteller at jordmødrene på ABC stiller seg undrende til at et velfungerende tilbud antagelig legges ned i nye OUS.

– Det finnes mye forskning som viser at omsorgsmodeller basert på kontinuitet og individuell tilnærming gir vel så gode resultater for friske fødende som tradisjonelle fødeavdelinger. Denne sorten omsorgsmodeller er dessuten noe kvinner ønsker, og har ønsket helt siden Legkvinnekonferansen i 1999. Eget dedikert personale med spisskompetanse på fysiologiske fødsler er helt avgjørende for suksessfaktorer på ABC og lignende enheter, sier Grimsrud.

En stor kontrast

Kristin Bøhn jobber i dag fast på ABC. Etter mange år i vanlig fødeavdeling oppleves det som en stor kontrast.

– Som fagjordmor i mange år var et av mine mål å få inn mer differensiert fødselsomsorg i vanlig fødeavdeling. Dette målet lyktes jeg ikke med og årsakssammenhengen er kompleks. For det første så har vi ingen systematisk differensiering av fødekvinnene på den tradisjonelle fødeavdelingen, og det er opp til den enkelte jordmor/lege å legge til rette for normal/fysiologisk fødsel. Tallene våre viser at vi ikke har mange normale forløp uten noe form for medisinsk innblanding, derav kontinuerlig CTG, laktatmålinger, Eda, operative inngrep mm. Faktisk er det slik at når vi først har en fysiologisk fødsel så blir det snakket om som noe fantastisk og nærmest uvanlig, forteller Bøhn.

Klarer ikke å bygge tillit

Normkulturen er så risikofokusert at det er svært vanskelig å bevare den normale fødselen normal, i følge jordmoren.

– Store fødeavdelinger er preget av høyt tempo, høyteknologiske fødsler, kvinner og babyer med komplikasjoner, etiske dilemmaer og stadig mer medikalisering. Dette gjør at det er svært vanskelig å få igjennom kvinner på lavest intervensjonsnivå selv om de i utgangspunktet burde ha normale forløp uten medisinsk innblanding. Store sykehus har også et stort personalgalleri av jordmødre, leger og barnepleiere. Dette gjør at mange ikke kjenner hverandre godt nok. Personalet klarer ikke å bygge tillit til hverandres kompetanse, og usikkerheten dette skaper øker risikoen for medisinsk innblanding i fødselsforløp som i utgangpunktet kunne være normale, påpeker Bøhn.

En helhetsfilosofi

Det er utfordrende for personalet på store avdelinger å være god på håndtering av alle typer fødsler.

– Vi trenger jordmødre med ekspertise på kompliserte forløp men også på oppfølging av normale (les; fysiologiske) fødsler. Det handler ikke bare om å ta i bruk noen alternative stillinger eller ikke bruke epidural, det handler faktisk om en helhetsfilosof, hvor blant annet forberedelser, kjent personell, ro, dempet belysning, fravær av visuelt og auditorielt støy m.m er ekstremt viktig for å lykkes.

Jordmorstyrte avdelinger som ABC, er utformet for å støtte fysiologiske fødsler. Tanken er at fødestuer og fødeganger som er preget av sykehusutforming med høyt tempo, mange mennesker, skarpt lys og høye stemmer ikke fremmer fysiologiske fødsler og naturlig utfoldelse hos fødekvinnen og partneren.

Jordmorfaget går til grunne

Bøhn påpeker at mange erfarne jordmødre og leger slutter fordi de ikke orker å jobbe på denne måten, og yngre kolleger er mer usikre og får ikke i like stor grad støtte for å stå i normale forløp.

– Dermed får de mindre og mindre erfaring med fysiologiske fødsler. De aller fleste jordmorstudentene våre kan fortelle ved endt utdanning at de aldri har fulgt opp en kvinne i fødsel uten kontinuerlig CTG eller andre fødestillinger enn ryggleie. Dette viser at færre og færre jordmødre mestrer håndteringen av fysiologiske fødslene på en stor fødeklinikk, og at man heller må satse på enheter med spisskompetanse på dette. Alternativet er at jordmorfaget går helt til grunne i den utviklingen vi er på veg til. Og det går ut over fremtidens fødedamer og familier.

Pandemipost på Fødeloftet

Fødeloftet i Stavanger er bemannet for 1 200 fødsler i året og kan i dag vise til 16 357 fødsler totalt.

– I 2020 ble Fødeloftet stengt i seks måneder og slått sammen med Fødeavdelingen. Vi har hatt normal drift utover det, med unntak av sommerferieavvikling i 2021. Da måtte vi samdrifte igjen. Ved samdrift med Fødeavdelingen, har Fødeloftet fungert som en pandemipost for å kunne ta imot koronapositive gravide, fødende og barseldamer. Både pandemien og stor mangel på jordmødre er årsaken til samdrift, forteller konstituert avdelingsjordmor Ingebjørg Teigen Sinnes.

Jordmødrene på Fødeloftet frykter likevel ikke at normalenheten er truet. I nytt sykehus som skal stå klart høsten 2024, planlegges det en egen etasje for Fødeloftet med fire fødestuer.

De har vært tydelige på ønske om å være i en helt egen etasje, for å skape klare overganger mellom røde og grønne damer.

– Vi har erfart at det er nødvendig med fysisk adskillelse, for at det skal fungere skikkelig. Slik det er nå er vi i syvende etasje mens føden er i første, og det er vi godt fornøyd med, påpeker Sinnes.

Rutine for «grønne damer»

Tanken om at ting er normalt, er lengst fremme i bevisstheten hos de ansatte på en normalenhet, i følge jordmoren.

– På en stor avdeling der det er friske og syke om hverandre, er det fort gjort å sykeliggjøre ting og behandle alle likt. Det er lettere å holde damene grønne og friske, når de er adskilt. Det er noe vi ser tydelig nå som vi må være samlet på en stor avdeling som følge av pandemi, forteller Sinnes.

Da Fødeloftet åpnet i 2005 var det kun et tilbud for flergangsfødende som ønsket seg hit. I dag er det derimot blitt rutine at alle friske gravide som er selektert «grønne» skal begynne på Fødeloftet. 
– En av grunnene til overflytting til Fødeavdelingen er ønske om EDA, siden Fødeloftet ikke har dette tilbudet, sier Sinnes.

De ser imidlertid ofte at fleregangsfødende som har bestemt seg for epidural på forhånd, likevel ender med å føde på normalenheten. TENS og akupunktur hører med til de alternative metodene jordmødrene tilbyr, i tillegg til lystgass og badekar.

Innflytting i Glassblokkene

Seksjonsleder ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus, Kristin Aase Boge, forteller at ansatte ved Fødeavdelingen på KK i Bergen forbereder seg på innflytting i det nye sykehuset Glassblokkene, som skal stå klart høsten 2023.

– Vi jobber for tiden med organiseringen internt. Vi er i prosess, og arbeider med en modell med tre kombinerte føde-/barselavdelinger som tilbyr tilpasset fødselsomsorg til kvinner ut fra seleksjon til tre nivåer. Friske fødende med lavrisikosvangerskap tilbys fødselshjelp på Føde C Storken. Vi tilstreber en demedikalisert omsorg med et bredt tilbud om ikke-medikamentell smertelindring og fokus på bevegelse i fødsel. Kvinner i et mellomrisikonivå, for eksempel fødsler med behov for igangsettelse, overvåking eller epiduralbedøvelse, selekteres til Føde B. Kvinner med risikosvangerskap eller risikofødsel (for eksempel kvinner med preeklampsi, prematuritet eller tvillinger) blir ivaretatt på Føde A.

Familiebasert omsorg

I det nye sykehuset tilbyr vi familiebasert omsorg med plass til partner eller annen nær pårørende i enerom til alle. Kvinnene føder i noe vi har valgt å kalle «multifunksjonsrom», det vil si fødestuer man ikke bare skal føde på, men også være på til man reiser hjem. Trenger familien ytterligere opphold i sin barseltid, blir de flyttet sammen til et familierom (barselrom).

– Det blir gode fasiliteter med store fødebadekar på tilnærmet alle fødestuer, tilretteleggelse for bevegelse og frihet i fødsel blant annet med tau i taket, samt overvåkning og alle nødvendige fasiliteter for ivaretagelse etter god faglig norm. Videre vil fødeavdelingen bo tett på nyfødtintensiv, noe som legger til rette for et tettere samarbeid og mulighet for mor og barn å være sammen under de aller fleste omstendigheter, forteller Boge.

Induksjoner får større plass

Hun påpeker at de hele tiden må jobbe med å holde fokus på jordmors spisskompetanse og autonomi. I utgangspunktet er personalet knyttet til en seksjon, men blir flyttet hvis aktiviteten på Fødeavdelingen tilsier det.

– Vi er alle på jobb for at kvinner i Bergen skal ha et trygt og godt fødetilbud, og seleksjonsnivåene må ikke stå til hinder for dette. Noen dager er det mer fullt på Føde C Storken enn på resten av fødeavdelingen, og da må jordmødre fra andre seksjoner hjelpe til der, eller motsatt, sier Boge.

På seksjonsnivå ser de at kultur, faglig fokus og jordmors repertoar i forhold til den normale fødsel er viktig for kvinnene og jordmorfaget.

– Vi jobber for å kunne imøtekomme den enkelte kvinnes behov også i Glassblokkene. Jordmorressurser er vesentlig for å utvikle faget og opprettholde den normale fødselen. Vi jobber med organiseringen og utfordres av at induksjoner får en større plass på sykehuset, forteller Boge om Føde C Storken som har cirka 1 250 fødsler i året.

Tekst: Kjersti Juul
Illustrasjonsfoto: Hentet fra Unsplash.com