«Optimismen er den troen

Som fører til suksess,

 ingenting kan oppnås uten håp»

-Helen Keller-

Å kjempe for det man tror på viser den nylige demonstrasjonen i Oslo. Over 2000 demonstranter, fra fagorganisasjoner og brukerorganisasjoner var møtt opp foran Stortinget 27.april for å markere behovet for en bedre svangerskaps-fødsels- og barselomsorg i hele landet. Kvinners helse. En omsorg ut fra den enkeltes behov. Hvor vi bl.a. ønsker nok jordmødre, kontinuitet og tid i omsorgen, at viktigheten av kvinners rett kommer frem, forebygging av psykisk uhelse, bedre oppfølging i barselavdelingen, kontinuitet og en familie sentrert omsorg.

Helseministeren sier at dette er et engasjement hun deler og at regjeringen prioriterer å forbedre fødsel-og barseltilbudet. Så her er det håp!

Denne demonstrasjonen viser mye stolthet og identitet. Noe som kjennetegner jordmoryrket.

Det handler også om jordmødres eksistens. Vi ønsker å stå i yrket livet ut, og at vi får jobbe etter faglige anbefalinger. Det er f.eks. godt dokumentert at kontinuerlig tilstedeværelse under fødsel gir større sannsynlighet for normal fødsel, mindre behov for medikamentell smertelindring, kortere fødselsforløp og bedre fødselsopplevelse. Alle vet at slike kamper for forbedring enten det er på arbeidsplassen, eller som i Oslo, krever energi og mot.

Jeg blir rørt og stolt over en sterk kvinnebevegelse og jordmødres stå-på-vilje. Engasjement skaper fellesskap og glød for å kjempe videre.  Å ha positiv påvirkning betyr også mye for personlig utvikling. Jordmoryrket var den første kvinneutdannelsen i Norge. Vi er over en 200 år gammel tradisjon. Som jordmødre trenger vi å stå samlet som faggruppe med hele vår profesjon, ellers så forsvinner vi. Vi er jordmødre med en egen autorisasjon, som kjemper for faget, kvinner og jordmødre.

Identiteten til yrket skapes over år. Vi lærer gjennom teori og praksis, av hverandre, hvordan vi omtaler yrket i ord og væremåte. De kloke gamle jordmødrene sa at en fødsel tar den tid den tar. Identiteten forsterkes gjennom å få være med å påvirke faget frem mot en retning som er fornuftig. Det er en tendens til at man sykeliggjør normale svingninger hos folk. Hva er naturlig og hva er behandlingstrengende? Hva gjør det med vår identitet at vi hele tiden må kjempe og at fødetilbud legges ned, at kvinners stemmer ikke blir hørt, at vi sliter med dårlig bemanning?

Hva betyr det å være i et system hvor penger og politikk bestemmer? Hva skjer med vår identitet?  Blir den svekket?

Vi jordmødre ønsker å bli sett, hørt og tatt på alvor. Vi ønsker å få brukt hele vårt potensiale. Det handler ikke bare om å ta imot en baby, men det handler om at denne familien blir født. Har jeg lykkes med å gi dem de verktøyene som trengs for å bli mor og far - til å se babyen, til å stole på egen mestring, ha tro på seg selv til å klare oppgaven til det å skal bli en familie.

Når vi feirer Den internasjonale jordmordagen, markerer vi også ICM`s (The International Confederation of Midwives) sitt 100 årsjubileum og 100 års fremgang i faget. Målet globalt er å stå sammen som jordmødre for å klare å holde fødselen normal og for å ivareta kvinner og barns helse på best mulig måte.

Ha en fin 5.mai alle jordmødre

Brit Helden Bjørås.

Sentralstyremedlem i Den norske jordmorforening og regionleder i Midt.