Tekst: Kjersti Juul. Først publisert i Tidsskrift for jordmødre 3/2022.

Hver tredje spedbarnsmor har fått depressive symptomer under pandemien, i følge en fersk studie i regi av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning på Rikshospitalet og brukerforeningen Landsforeningen 1001 dager.

– Under pandemien kunne Folkehelseinstituttet melde om en økning i psykiske plager hos den generelle befolkningen. Flere internasjonale studier viste at gravide og spedbarnsmødre var en spesielt utsatt gruppe, i tillegg fortalte klinikere om mer angst og uro blant disse. Alle disse faktorene gjorde at vi ønsket å gå i gang med studien, forteller professor og spesialist i samfunnsmedisin, Malin Eberhard-Gran.

Hun påpeker at genetisk sårbarhet er forskjellig fra kvinne til kvinne. Ofte får ulike miljøfaktorer et problem til å bli synlig eller forverret.

– De store biologiske forandringene som graviditet og fødsel medfører, kan være en slik utløsende faktor. Ulike sosiale faktorer som økonomi, livsomstendigheter og praktisk støtte spiller også inn, der spesielt praktisk og sosial støtte er ekstremt viktig i denne livsfasen. Derfor er kanskje ikke de høye tallene på depresjon blant spedbarnsmødre under pandemien så overraskende.

Illustrasjonsbilde

En «oppskrift» på psykiske vansker

 I studien der 3600 kvinner deltok svarte 32 prosent at de har hatt et høyt utslag på depressive symptomer. Mens over halvparten av de som hadde psykiske helseplager som fødende under pandemien, oppga at de ikke hadde fått adekvat helsehjelp. Dette er svært høyt sammenlignet med en tilsvarende studie gjort for ti år siden, der bare ti prosent oppga at de hadde høye utslag på depressive symptomer, i følge Eberhard-Gran.

– Hvorfor ser vi en slik økning under pandemien?

– Fokuset på å overholde smittevernstiltak har skapt mye stress for helsepersonell, men også for mammaene. Bekymring og uro for smitte, uvisshet rundt vaksinering og hvordan det påvirker barnet er en annen ting. At partner ikke har fått være med på alt fra ultralyd, til fødsel og på barselavdelingen, har ikke vært bra. Mindre ammeveiledning og kortere liggetid på sykehus likeså. At man opplever nedstenging og isolasjon etter hjemkomst, samt hjemmeskole og stengte barnehager, gjør at de nybakte mødrene ikke har fått samme mulighet til å hvile og komme seg til hektene. Mindre avlastning fra besteforeldre og venner, ingen barselgrupper og mindre tilgjengelige Helsestasjoner og andre hjelpeinstanser spiller også inn. Til sammen blir det nesten som en oppskrift på å framkalle psykiske vansker i denne livsfasen.

Bedre samarbeid på tvers

Eberhard-Gran stiller spørsmål ved hvorfor ikke Regjeringen har satt inn flere tiltak rettet mot denne gruppen.

– Regjeringen opprettet jo et eget utvalg av fagpersoner som skulle forebygge alvorlige psykiske helseplager i kjølvannet av pandemien. De skisserte opp 31 tiltak, men ingen rettet mot gravide og nybakte mødre, til tross for at det har vært internasjonale studier som viser at det er en utsatt gruppe og at det har vært mye fokus på det i media.

– Hvorfor blir gravide og nybakte mødre en så «glemt» gruppe?

– Jeg tror det kommer av at perinatal mental helse, det vil si mental helse under svangerskap og etter fødsel, er et tverrfaglig tema. Det befinner seg skjæringspunktet mellom flere fag, som gjør at det faller litt mellom to stoler. Mange faggrupper er involvert, noe som tydeliggjør hvor viktig det er med samarbeid.

– Det kan få svært alvorlige konsekvenser hvis man bare konsentrere seg om den fysiske helsen. Vissheten om den mentale helsen er helt essensiell, sier Malin Eberhard-Gran som har ledet en studie som viser alarmerende høye tall på depressive symptomer blant spedbarnsmødre under pandemien.

Storbritannia - et foregangsland

Eberhard-Gran forteller at perinatal mental helse er en egen subspesialitet i mange land, der helsepersonell tar videreutdanning for å lære seg å håndtere de spesielle mentale helseutfordringene som kan oppstå i denne livsfasen.

– Perinatal mental helse omfatter et bredt spekter av psykiske vansker og lidelser, alt fra lettere angst og depresjonssymptomer til livstruende psykoser. Storbritannia er et foregangsland når det kommer til psykisk fødselsomsorg. Der gjorde man en helseøkonomisk undersøkelse for åtte år siden der de forsøkte å finne ut hva det koster samfunnet hvis man ikke tilbyr kvinner adekvat psykisk fødselshjelp. Psykiske vansker i denne livsfasen kan nemlig få store ringvirkninger og rammer jo ikke bare kvinnen selv, men hele familien og spesielt barnet. Rapporten beregnet derfor, i tillegg til kostnader knyttet til mor, også utgifter koblet til mulig skjevutvikling hos barna. Her fremgikk det at kostnadene var mye høyere enn tidligere antatt.  

Tallet var så høyt (94 milliarder norske kroner per årskull, tilsvarende cirka 47 Munchmuseer hvert år) at det ble tatt en tverrpolitisk beslutning om å bygge opp helsetjenesten for å kunne følge opp kvinnene på best mulig måte.

– Analysene viste nemlig at det å bygge ut helsetjenestene godt nok til å kunne følge de nasjonale, kliniske retningslinjene bare ville koste en brøkdel av utgiftene knyttet til det disse lidelsene koster samfunnet om de forblir ubehandlede. Blant de tiltakene som britene satset var å skape mer kontinuitet i oppfølgingen ‒ at for eksempel samme jordmor skal følge kvinnen fra svangerskap til barseltid, og bedre mulighet for hjemmebesøk, forteller Eberhard-Gran.

Et skambelagt tema

Professoren påpeker at store mangler i den psykiske oppfølgingen av denne gruppen har vært et problem også før pandemien.

– Det er et kjent fenomen at man har økt psykisk sårbarhet etter en fødsel. Derfor er det spesielt uheldig at liggetiden på sykehuset blir stadig kortere.  Ansvaret for oppfølgingen er i større grad overført til kommunen, men uten at de har fått mer tid og ressurser til å følge opp dette, hvilket er svært betenkelig.

Eberhard-Gran trekker frem at psykiske plager blant nybakte mødre er et spesielt skambelagt tema, fordi det er forventet at man skal være fornøyd og lykkelig etter å ha fått barn.

– Mange unnlater å fortelle om det, hvis ikke jordmor aktivt spør om det. Jeg mener dette må gjøres på en systematisert måte. At man lærer seg metoder for hvordan man kan spørre. Det finnes blant annet kursing i dette på Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP Øst Sør).

Illustrasjonsbilde

Ekstremt viktig å fange opp

Omtrent 20 prosent av alle dødsfall i barselperioden er forårsaket av selvmord. Det gjør det til en av de vanligste årsakene til død i forbindelse med graviditet og fødsel.

– Ofte tenker man kun på lettere depresjoner knyttet til mental helse blant gravide, men perinatal mental helse handler også om for eksempel angstlidelser, spiseforstyrrelser, bipolare lidelser og kroniske psykoselidelser. Slike lidelser blir ikke mindre hyppig forekommende fordi man blir gravid, men det får helt andre konsekvenser. Derfor er det også ekstremt viktig å fange opp, sier Eberhard-Gran.

Britiske Daksha Emson var en psykiater med lovende karriere, som endte med å drepe sin tre måneder gamle datter før hun begikk selvmord. Bak lå en skjult bipolar lidelse. Flere lignende hendelser satte i gang en debatt som førte til den helseøkonomiske undersøkelsen i Storbritannia i sin tid.

– Det er på tide at psykisk helse blir en naturlig integrert del av fødselsomsorgen også i Norge. Det er behov for kunnskapsbaserte tiltak og bedre samarbeid mellom ulike faggrupper, helsestasjon og fastlege, påpeker Eberhard-Gran.