Denne saken er først publisert i Tidsskrift for jordmødre 1/2022. Tekst: Kjersti Juul

For en forsker vil det være uaktuelt å be en gravid kvinne om å utsette seg for noe som kan være usunt - som røyking, alkohol eller dårlig mat. Postdoktor Gunn-Helen Moen løser problemet ved å se på genene i stedet.

– For å se nærmere på årsakssammenhenger er det stort sett randomiserte kontrollerte studier vi bruker. Gravide blir ofte ikke inkludert i denne type studier fordi det er etisk problematisk. Vi prøver i stedet å bruke genetikk i slike tilfeller, forteller postdoktor Gunn-Helen Moen, som jobber ved Institutt for klinisk medisin ved UiO.

Sammen med forskere fra Universitetene i Queensland, Exeter og Bristol har hun ved hjelp av genene, sett om det er noen sammenheng mellom mors nivåer av folat og B12 og barnets fødselsvekt. Slik fant de ut at et høyere nivå av folat hos mor øker barnets fødselsvekt, mens B12 ikke påvirker vekten.

– Hvordan har dere brukt genene for å komme frem til dette?

– Vi vet at noen genvarianter gir litt økt serumnivåer av B12 og folat hvis du har dem, kontra de som har andre genvarianter. Da kan vi dele opp populasjonen i en gruppe som har genetisk litt forhøyet B12 eller folat mot en gruppe som ikke har det. På den måten kan vi etterligne en randomisert kontrollert studie.

Illustrasjonsbilde røyking

Gode instrumenter for måling

Moen påpeker at problemene ved randomiserte kontrollerte studier for alvor oppstår når ting som røyking, alkohol eller for eksempel dårlige matvaner skal undersøkes.

– Når vi antar at det har skadelige effekter på barnet, må vi finne andre måter å studere miljøpåvirkninger på. I observasjonsstudier er det heller ikke alltid så lett å få riktige svar. Både fordi man ikke husker hva man har spist eller vet hvilke miljøpåvirkninger man har vært utsatt for, men også fordi mange kan kvie seg for å forteller om ugunstige vaner som for eksempel røyking i svangerskapet. Når vi i stedet ser på genvariantene til kvinnene, unngår vi slike feilkilder. Vi har gode genetiske instrumenter for mange slike livsstilseksponeringer, forteller Moen.

– Hvilke andre ytre påvirkninger under svangerskapet ser du for deg at disse metodene kan brukes på?

– Vi jobber med litt forskjellige prosjekter, blant annet inntak av koffein, andre matvaregrupper og vitaminer som det kan være vanskelig å få gode målinger på via spørreskjemaer. Men det er også mulig å forske på røyking og alkohol, da det finnes en del genvarianter som er assosiert med hvor mye du røyker og hvor mye alkohol du drikker, som har noe relevans også i svangerskapet.

Robuste metoder

Moen forteller at det i dag er mange som jobber med forskjellige innfallsvinkler til å bruke genetikk for å se på årsakssammenhenger mellom eksponeringer i svangerskapet og utfall hos barnet.

– Det er alltid en prosess fra grunnforskning til det kliniske, men metodene vi bruker nå begynner å bli ganske robuste. Vi ser at det både er reproduserbart og at det stemmer overens med andre typer studier. I vår artikkel brukte vi folat som en positiv kontroll, i og med at det ble gjort noen randomiserte kontrollerte studier da folat ble tatt inn som en del av anbefalingene i svangerskapet. Vi fant veldig god overensstemmelse mellom de resultatene vi fikk ved å bruke genetikken mot de randomiserte kontrollerte studiene, påpeker Moen.

Illustrasjonsbilde kaffe

Flere spesifikke råd

Forskerne håper at de nye metodene kan gi flere trygge svar, uten de samme feilkildene som observasjonelle studier ofte har.

– Slik unngår vi også å kun basere oss på forskning som er gjort på dyr. Håpet er at rådene dermed skal ha en større relevans for oss.

– Er det i dag mange feilaktige råd og anbefalinger i svangerskapsomsorgen?

– Hvis man ikke vet med sikkerhet, er en føre var-holdning bra. Det ville nok likevel vært bedre hvis man ikke trenger å gi gravide spesifikke livsstilsråd som å holde seg unna bestemte matvarer eller ta en rekke kosttilskudd, hvis de egentlig ikke trenger det. Det er allerede en jungel av anbefalinger om hva man bør gjøre og ikke gjøre. Jo sikrere metoder og jo mer forskning man får på forskjellige risikofaktorene, jo bedre råd kan man få på lang sikt.