Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, sa i januar at det er uaktuelt for Norge å gjøre som i Danmark fordi vi i Norge har vi en ordning hvor utskrivning etter fødsel er et tett samarbeid og dialog med mor slik at hun reiser hjem når hun føler seg trygg på det.     

– Vi mener at her skyves barselansvaret over på mor. Dette er uforsvarlig og helsemyndighetene fraskriver seg med dette ansvar. Det er dypt bekymringsfullt å se at barselomsorgen så tydelig ikke er en prioritet for helsemyndighetene. Det jobbes fortsatt mot kortere liggetid, midler skal spares og skjæres ned ved landets føde- og barselavdelinger, nye sykehus med mindre barselplasser planlegges og barselomsorgen blir ikke nevnt engang i helseministerens sykehustale, sier Aarø. 

Ignoreres Stortingsvedtaket?

Denne utviklingen vitner om at regjeringen igjen går i motsatt retning enn Stortingsvedtaket fra mai 2018, vedtak 752:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Økt bemanning må til

Helsetilsynet hadde nylig tilsyn på barsel i Vestfold. Blant annet konkludere de med at ledelsen ved Sykehuset i Vestfold HF ikke sikrer forsvarlig observasjon av mor og barn. Dette er brudd på spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. I Vestfold er liggetiden i gjennomsnitt 2,5 døgn det er altså andre grunner til at de bryter loven. I tilsynet er det kommet frem at vaktene er for travle og at personell flyttes fra barsel til fødeavdelingen. 
–  Dette er ikke unikt for Vestfold, men noe vi observerer over hele landet. Krisen i barselomsorgen handler ikke bare om hvor lenge barselkvinnen ligger på sykehuset, men også om hvilken oppfølging hun får mens hun er der. Det nytter ikke med en seng når det ikke finnes personell til å se til og ta seg av den som ligger i sengen.