Tekst: Veronica Rinde Halvorsen. Først publisert i Tidsskrift 1/2022

– Da jeg skulle ta min master ved jordmorutdanningen i Bergen var forskning veldig i høysete, og det var stort fokus på det. Jeg kom i kontakt med så mange dyktige, dedikerte forskere på masterstudiet mitt, og jeg ble veldig inspirert av dem, forteller Liset om starten på veien til å bli forsker selv. 

Etter mange år i jordmoryrket hadde hun merket seg at gravide er en gruppe som sliter med søvn. Tilfeldigheter sørget for at hun kom i kontakt med noen som hadde sett på hvordan det blå lyset påvirker helsen vår. Det blå lyset får vi primært fra dagslys, men i vår moderne verden blir vi utsatt for det blå lyset også på kveldstid fra kilder som ledlys, PC, TV, nettbrett og mobil. Dette vet man hemmer utskillelsen av melatonin, som normalt sett skal starte på kvelden. Liset tenkte umiddelbart at det hadde vært spennende å se nærmere på gravide og søvn i denne sammenhengen, og dermed begynte ballen å rulle.

– Jeg begynte å bygge opp min egen studie helt fra den første ideen. Det har vært veldig arbeidskrevende og tidkrevende, men enormt lærerikt. Jeg brukte to år på å samle inn data på alle kvinnene jeg trengte i studien, og akkurat det hadde jeg nok trodd at skulle gå litt raskere, ler Liset.

Illustrasjonsbilde blått lys

Første studie av sitt slag på gravide

Dette er altså den første studien hvor man har blokkert vekk det blå lyset hos gravide ved hjelp av oransje briller og hvor man har utført målinger av melatoninnivået for å se hvordan blokkeringen påvirker utskillelsen av hormonet. Dette er et interessant forskningsområde fordi melatonin, som egentlig er et døgnrytmehormon som er med på å regulere døgnrytmen vår, også har betydning for mange andre faktorer, forklarer Liset.

– Melatonin spiller en veldig viktig rolle i utviklingen av et normalt svangerskap, det bidrar til vellykket implantasjon av det befruktede egget, har innvirkning på fødsel og har en beskyttende effekt på oxidativt stress. Det man også ser spesielt hos gravide med komplikasjoner som preeklampsi, veksthemming hos fosteret eller svangerskapsdiabetes, er at disse kvinnene har et lavere nivå av melatonin enn friske gravide. I svangerskapet produserer faktisk morkaka melatonin i ganske stor grad, og når barnet er født så går melatoninnivået tilbake veldig raskt. Allerede etter to døgn så er det tilbake på et normalt ikke-gravid nivå.

Dette støtter ifølge Liset teorien om at morkaken er et svært viktig melatoninproduserende organ og melatonin er viktig i graviditet for å opprettholde både utviklingen og funksjonen til morkaken.

– Det har i tillegg betydning for barnets utvikling, det vet vi fra andre studier, men dette har jeg ikke sett på i min studie. Melatonin er ikke et direkte søvnhormon, men det induserer søvn, dermed kan vi si at det også kan være viktig for søvn.

Illustrasjonsbilde naturlig lys

Det blå lyset utsetter melatoninutskillelsen

Liset har samlet data på 60 friske gravide kvinner som ble rekruttert ved hjelp av kommunejordmødrene i Bergen. Studiens design er en randomisert kontrollert studie. Det var ikke et krav at kvinnene skulle ha et søvnproblem. 

– Vi tenkte at det kanskje løste seg selv da mange gravide har et søvnproblem, men vi fikk ikke en så stor andel som vi hadde trodd, sier Liset.

De gravide ble fulgt over tre uker i tredje trimester av svangerskapet, hvor hun målte melatoninivået deres før og etter intervensjon. Selv om dette var en gruppe gravide som ikke hadde et spesielt stort søvnproblem, så man likevel en effekt på utskillelsen av melatonin ved å blokkere vekk det blå lyset.

– Det viste seg at melatonin både ble skilt ut tidligere og hadde et høyere nivå på enkelte tidspunkt. Vi så at de gravide som brukte oransje briller fikk 43 minutter tidligere melatoninutskillelse over et visst nivå enn kontrollgruppen, og det er ganske mye. Dette viser at de gravide fikk forstyrret sin naturlige melatoninutskillelse fordi de ble utsatt for kunstig blått lys, sier Liset.

Liset har tidligere sammenlignet gravide med en ikke-gravid gruppe hvor hun blant annet så på variabler som søvnmengde og lysmengde. Hun fant at de gravide var utsatt for mer lys enn kontrollgruppen.

– Det antar vi kan ha noe med å gjøre at den gravide gruppa la seg tidligere enn den andre gruppa. Når de legger seg tidligere er de trolig eksponert for mer lys, spesielt ute, men også kanskje inne. Dette var for øvrig gravide kvinner som i stor grad var yrkesaktive.

Illustrasjonsbilde naturlig lys

Behov for mer forskning

I denne studien fant man ikke at de oransje brillene påvirket hvilken tid de gravide kvinnene la seg eller hvilken tid de sovnet, men Liset forteller at man vet fra andre studier på ikke-gravide som har hatt insomni eller et søvnproblem, at det kan ha effekt og forbedre søvnen.

– Her må det forskes mer, men selv om jeg ikke kan si at disse brillene hjelper på søvnproblemer i min studie, vil jeg likevel si at i tillegg til vanlig søvnhygieneråd må vi også tenke på omgivelsene rundt den gravide. Vi vet at det blå lyset påvirker oss på en tid på døgnet hvor vi ikke skal ha det. Når sola står opp, så kommer det blå lyset, og vi har blått lys gjennom hele dagen til sola går ned og da skal vi normalt sett ikke ha mer blått lys. Når det begynner å bli mørkt så vil kroppen vår begynne å skille ut melatonin, forklarer Liset.

Til gravide som sliter med søvn ville hun fortsatt gitt søvnhygieneråd, men også lagt vekt på at det kan ha effekt å ha en rolig stund på kvelden der man demper belysningen og helst unngår skjermer de to siste timene før man skal legge seg.

– Så er det ikke alle som kan det eller vil det, og da vet vi jo i hvert fall at ved å bruke oransje briller som jeg har brukt i denne studien, så kan man hos gravide få en tidligere melatoninutskillelse. Det er ikke feil å informere om at det er studier som har vist at oransje briller har effekt på søvnproblemer hos andre grupper, selv om jeg må understreke at min studie ikke viser at de la seg tidligere eller sovnet tidligere, men så hadde heller ikke disse kvinnene et stort søvnproblem, sier Liset

Hun ønsker å legge til at dette med søvn hos gravide er noe jordmødre bør engasjere seg mer i.

– Vi ser at gravide som har et stort søvnproblem har økt risiko for en rekke uheldige utfall, som for eksempel svangerskapsdiabetes, preeklampsi, prematur fødsel, veksthemning hos fosteret, keisersnitt og økt risiko for lengre og mer smertefulle fødsler. Det er også en økt risiko for depresjon både i svangerskapet og etter fødselen. Det viser at det har såpass mange uheldige utfall med noe så hverdagslig som søvn, og dermed tenker jeg at det er viktig at vi jordmødre får et økt fokus på søvn hos gravide, avslutter Liset.

Tekstutdrag: Det er veldig gøy å være jordmor og forsker på denne utrolige viktige gruppen som gravide er. Deres helse har jo betydning for videre generasjoners helse. Det er utrolig motiverende å forske på kvinnehelse, sier Randi Liset, PhD stipendiat ved Universitetet i Bergen.