Først publisert i Tidsskrift for jordmødre 1/2022

I dette nummeret av Aktuell Forskning skal vi se nærmere på en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Sexual & Reproductive Healthcare. Tidsskriftet er det offisielle tidsskriftet til Svenska Barnmoskeförbundet, Den norske jordmorforening (Dnj), Jordemoderforeningen i Danmark og den islandske fagforeningen Ljósmæðrafélags Íslands.

Studien vi skal se nærmere på er gjennomført av jordmødrene Silje Espejord, Sonja H. Auberg, Trine K. Kvitno og Mirjam Lukasse (Espejord et al, 2021). De har samlet data gjennom et digitalt spørreskjema, og hensikten med studien var å studere kommunejordmødres erfaringer med å ha omsorg for sårbare gravide.

Metode

Dette er en kvantitativ tverrsnittstudie som inkluderer svar fra 257 kommunejordmødre i Norge. Antallet tilsvarer 37 prosent av alle praktiserende kommunejordmødre i landet. Undersøkelsen ble distribuert gjennom Facebook, Dnj og NSF Jordmorforbundet, og jordmødre svarte på henvendelsen mellom 8. juni 2020 og 23. august 2020. Den største andelen deltakere oppga at de var mellom 41 og 54 år, mer enn halvparten hadde mer enn 10 års erfaring som jordmor, og 70 prosent av deltakerne var ansatt i høy stillingsandel (80-100%).

Funn

De vanligste sårbarhetsfaktorene jordmødrene møtte i praksis inkluderte kvinner med innvandringsbakgrunn (91%), psykisk uhelse (89%), lite sosialt nettverk (83%) og forsømmelse (73%). Andre sårbarhetsfaktorer som deltakerne tok stilling til var kvinner med økonomiske utfordringer, unge mødre, single mødre, vold i nære relasjoner og rusmisbruk. Flere jordmødre oppga at de sjeldent eller aldri hadde avdekt vold i nære relasjoner (76%) eller rusmisbruk (88%) blant kvinnene de hadde omsorg for. Nær alle jordmødrene (98%) oppga at de fanget opp sårbare kvinner gjennom dialog med kvinnene, og 94 prosent av jordmødrene oppga at de brukte rutinespørsmål for å fange opp vold i nære relasjoner. Motiverende intervju (MI) ble ofte brukt som verktøy for å fange opp sårbare gravide (41% av jordmødrene), etterfulgt av verktøy for å fange opp depresjon etter fødsel (EPDS; The Edinburgh Postnatal Depression Scale) (31% av jordmødrene) og verktøy for å fange opp rusmisbruk (TWEAK; the Tolerance, Worried, Eye-opener, Amnesia and K/Cut down) (16% av jordmødrene). Kommunejordmødre i større stillinger ved større helsestasjoner hadde best trening i å fange opp sårbare kvinner, sammenlignet med jordmødre i delte stillinger, mindre stillingsprosenter og jordmødre som hadde ansvar for få gravide kvinner årlig. Nær alle jordmødrene rapporterte at de ga utsatte kvinner mer informasjon, tilbud om hyppige konsultasjoner, individuell og kulturtilpasset omsorg.

Forfatterne brukte statistikkprogrammet SPSS versjon 26 i arbeidet med å analysere data. Studien er vurdert av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK; referansenummer 139450) og godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD; referansenummer 137883).

Illustrasjonsbilde

Diskusjon              

Enkelte sårbarhetsfaktorer er mer synlige enn andre, og det kan forklare noe av grunnen til at de fleste jordmødrene oppga at de hadde hatt omsorg for kvinner med innvandrerbakgrunn. Samtidig er andelen gravide kvinner med innvandrerbakgrunn økende i Norge, og vi har fortsatt mye å lære i forhold til hvordan vi kan differensiere mellom de ulike behov og møte den enkelte med de behov den enkelte har.

Andre sårbarhetsfaktorer er mindre synlige av natur, som rusmisbruk, vold i nære relasjoner og psykisk uhelse, og her viser annen forskning at det kan være klokt å bruke standardiserte sjekklister for å identifisere disse kvinnene. Dette kan også være faktorer som kvinnene i utgangspunktet er redd for å dele med jordmor. Resultatene fra denne studien viste at jordmødre i stor grad brukte verktøy som MI, EPDS og TWEAK, men det er fortsatt potensiale for at flere jordmødre tar disse eller andre verktøy i bruk. En kvalitativ studie fra Skottland (Schölin et al, 2019) viste at jordmødre ofte avdekket alkoholmisbruk ved samtale, og at samtale gjerne styrket tillitten mellom jordmor og den gravide. Funnene i den skotske studien er i tråd med den praksis som ble beskrevet av jordmødrene som deltok i den norske undersøkelsen (Espejord et al, 2021).

Styrker og svakheter ved studien

Den største svakheten ved studien er at spørreskjemaet som ble brukt ikke er formelt validert. Samtidig er spørreskjemaet spesielt utarbeidet for å kunne gi svar på hensikten med studien, og det er derfor forståelig at et nytt skjema ble utarbeidet. Den største styrken ved studien er at det ble gjennomført en pilotundersøkelse før et endelig skjema ble distribuert til kommunejordmødrene. Videre er det trolig at jordmødre med en spesiell interesse for sårbare kvinner i større grad har valgt å delta i studien, og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.  

Illustrasjonsbilde

Oppsummerende ord

Kommunejordmødre i større stillinger ved større helsestasjoner vil ha mer erfaring og kunnskap om hvordan en fanger opp sårbare gravide, og dette kan være grunner til at de lettere fanger opp hvilke kvinner som faktisk er sårbare sammenlignet med jordmødre som jobber i delte stillinger eller har ansvar for få gravide årlig. Bruk av verktøy som MI, EPDS og TWEAK kan være nyttige verktøy, spesielt i arbeidet med å avdekke sårbarhetsfaktorer som lett går under radaren, slik som rusmisbruk, vold i nære relasjoner og psykisk uhelse.

Bildene er hentet fra nettstedet Unsplash.

Referanser:

Espejord, S., Auberg, S. H., Kvitno, T. K., & Lukasse, M. (2021). Experiences of Norwegian community midwives with caring for vulnerable pregnant women–a national cross-sectional study. Sexual & Reproductive Healthcare, 100693.

Schölin, L., & Fitzgerald, N. (2019). The conversation matters: a qualitative study exploring the implementation of alcohol screening and brief interventions in antenatal care in Scotland. BMC pregnancy and childbirth, 19(1), 1-11.